Etter en over tredve år lang musikerkarriere er diskografien hans
som et monument over svensk rockhistorie. Torsdag inntar Thåström den
norske opera.
I april 1977 forberedte svensk politi seg på en større aksjon mot et nettverk av militante venstreorienterte ledet av den vest-tyske terroristen Norbert Kröcher. Gjennom overvåking hadde politiet avslørt at Kröcher planla å kidnappe Sveriges daværende justisminister Anne Greta Lejon. I «Operation Leo» som politiet døpte den, ble Kröcher omtalt med kodenavnet Ebba. Da terroristen var arrestert, gikk koden Ebba Grön ut på politiradioen. Det var det flere enn lovens lange arm som fikk med seg. Dager i forveien hadde Joakim Thåström, Gunnar Ljungstedt og Lennart Eriksson dannet bandet The Haters. De unge forstadspønkerne var så fascinert over hendelsene de overhørte på politiradioen at de endret navnet på gruppa til nettopp Ebba Grön.
Da Ebba Grön debuterte med singelen Antirock i 1978 var hitlistene dominert av ABBA, Bee Gees og svenske danseband. Med en utpreget venstreradikal agenda og røtter i proggbevegelsen slo Ebba Grön ned som ei bombe i svensk musikkliv. Ebba Grön covret Blå Tåget, turnerte med Dag Vag og sang om opprør og sosiale problemer i Stockholms forsteder. Ebba Grön bød dessuten på mer enn pønkens gjennomsnittlige fuck you. Pakket inn i raske gitarriff, gjerne akkopagnert med både blåsere og akustisk gitar leverte de rå, melodiøs samtidsdiagnose med stor appell hos den oppvoksende slekt. I Ebba Gröns univers var det også rom for sårhet og melankoli. Som tekstforfatter tok Thåström tidsånden på kornet og satte ord på en hel generasjon av rotløs ungdoms følelser og lengsler. Og ikke minst - Joakim Thåström kunne synge.
Jappetida tok livet av Ebba Grön. Etter tre album var det slutt, og bandet sendte ut følgende pressemelding: «Efter fem års spelande lägger vi av. Beslutet är taget med största enighet och i största samförstånd. Alla planerade produktioner och turnéer inställs. Beslutet gäller med omedelbar verkan. All ryktesspridning i frågan är osann. Ebba Grön vill ge ett speciellt tack till Mona Tumba, Zarah Leander, Efel Records, Gud, Krigsmakten och Systemet för all inspiration. Ebba Grön tackar också den publik som svettats med oss genom åren. Kampen går vidare: 1, 2, 3, 4, SLUT!!»
Fra asken av Ebba Grön steg post-pønkbandet Imperiet opp som en fugl fønix. Debutsingelen Vad pojkar vill ha ble utgitt under navnet Rymdimperiet, et navn som spilte på den svenske tittelen på Star Wars-klassikeren The empire strikes back. Da førstealbumet Rasera kom ut i 1983 var navnet imidlertid forkortet til Imperiet.
Med Imperiet beveget Thåström seg over i mer tidsriktig post-pønk med tunge innslag av synth og elektronikske elementer. Tekstene var stadig politiske, om enn noe mer kryptiske, men musikken langt mer tilgjengelig. Andreplata Blå himlen blues traff det svenske folkhemmet midt i mellomgølvet og Imperiet ble snart Sveriges ledende rockegruppe. Med fryktløse adapsjoner av svenske nasjonalskatter som Evert Taubes Briggen Bluebird av Hull og Bellmanns Märk hur vår skugga etablerte Imperiet seg som et band med en ufravikelig plass i svensk rockhistorie.
Etter den formidable suksessen i hjemlandet forsøkte Imperiet å slå gjennom internasjonalt med tekster på engelsk. Det gikk slett ikke så bra. Bandet ble kastet ut i interne stridigheter og gikk i oppløsning i 1988. Thåström slapp deretter to soloplater med en viss suksess, med låtmateriale som minnet om Imperiet men som også ga et frampek til hans neste prosjekt. På begynnelsen av nittitallet pakket Thåström kofferten, flyttet til Amsterdam og startet industrirockbandet Peace Love and Pitbulls.
Peace Love and Pitbulls er antakelig det minst tilgjengelige bandet Thåström har spilt i, men samtidig kanskje det mest Thåströmske. Den illsinte, støyende, elektriske industrirocken var temmelig «svårlyssnat» for å bruke hans egne ord, men selv har han framhevet denne perioden som den beste han har opplevd som musiker, ved siden av ungdomsårene i Ebba Grön.
PLP hentet inspirasjon fra 80-tallets synthrock, fra tysk industrirock og fra metallsjangeren, og leverte låter betydelig hardere enn noe annet Thåström har befattet seg med. Dette begrenset bandets gjennomslagskraft og Peace Love and Pitbulls opplevde aldri noe stort kommersielt gjennombrudd. Selv Thåströms mest lojale fans i Sverige var skeptiske til det nye uttrykket. Likevel oppnådde bandet en viss anerkjennelse i undergrunnsmiljøer og ble inspirasjonskilde for større artister som for eksempel sjokkrocker Marilyn Manson.
Å kunne slå seg fullstendig løs uten hensyn til salgbarhet ser ut til å ha betydd mye for Thåströms modning som låtskriver.Etter tre album var det slutt også for Peace Love And Pitbulls og Thåström vendte tilbake til svenske låter. Hans tredje sololalbum Det är ni som är dom konstiga, det är jag som er normal (1999) ble hans definitive gjennombrudd som soloartist. Plata toppet de svenske hitlistene og sementerte Thåströms udødelighet som artist. Rotløsheten og den stadige flukten til utlandet har med tiden gjort Thåström mer selvsikker både som musiker og tekstforfatter.
Melankolske, poetiske og svartsynte rockeballader ble stilarten Thåström slo seg til ro med, og som han har brukt de siste årene på å rendyrke gjennom album som Skeboksvarnsv. 209 (2005), Kärlek är for dom (2009) og Beväpna dig med vingar (2012). De samfunnskritiske tekstene fra Ebba Grön og Imperiet-tida er erstattet med mer personlige tekster om tilhørighet, identitet og oppvekst. Dette nye formatet går stadig rett hjem hos medelsvensson såvel som her hjemme.
Hva skaper en rockelegende som Joakim Thåström? Oppskriften består blant annet av en uvanlig treffsikker sjangerbevissthet kombinert med et stadig ønske om utvikling og jakt etter nye uttrykk. Thåström har framstått som en uredd artist som ofte har slått til med noe grensesprengende på nøyaktig riktig tidspunkt. Veien fra Ebba Grön-hiten Beväpna är til den selvransakende balladen Beväpna dig med vingar fra hans foreløpig siste album er brolagt med svensk rockhistorie. Det er kanskje her vi finner den viktigste årsaken til Thåströms legendestatus. Halve Sveriges befolkning har rett og slett vokst opp med musikken hans.
Publisert i Klassekampen 02.08.2012.
Det var vi som skulle stå längst fram/
när hela skiten bara sa pang pang pang/
Det var vi som skulle skriva vår egen bibel/
Det var vi som hette Haters i en dag/
I april 1977 forberedte svensk politi seg på en større aksjon mot et nettverk av militante venstreorienterte ledet av den vest-tyske terroristen Norbert Kröcher. Gjennom overvåking hadde politiet avslørt at Kröcher planla å kidnappe Sveriges daværende justisminister Anne Greta Lejon. I «Operation Leo» som politiet døpte den, ble Kröcher omtalt med kodenavnet Ebba. Da terroristen var arrestert, gikk koden Ebba Grön ut på politiradioen. Det var det flere enn lovens lange arm som fikk med seg. Dager i forveien hadde Joakim Thåström, Gunnar Ljungstedt og Lennart Eriksson dannet bandet The Haters. De unge forstadspønkerne var så fascinert over hendelsene de overhørte på politiradioen at de endret navnet på gruppa til nettopp Ebba Grön.
Da Ebba Grön debuterte med singelen Antirock i 1978 var hitlistene dominert av ABBA, Bee Gees og svenske danseband. Med en utpreget venstreradikal agenda og røtter i proggbevegelsen slo Ebba Grön ned som ei bombe i svensk musikkliv. Ebba Grön covret Blå Tåget, turnerte med Dag Vag og sang om opprør og sosiale problemer i Stockholms forsteder. Ebba Grön bød dessuten på mer enn pønkens gjennomsnittlige fuck you. Pakket inn i raske gitarriff, gjerne akkopagnert med både blåsere og akustisk gitar leverte de rå, melodiøs samtidsdiagnose med stor appell hos den oppvoksende slekt. I Ebba Gröns univers var det også rom for sårhet og melankoli. Som tekstforfatter tok Thåström tidsånden på kornet og satte ord på en hel generasjon av rotløs ungdoms følelser og lengsler. Og ikke minst - Joakim Thåström kunne synge.
Jappetida tok livet av Ebba Grön. Etter tre album var det slutt, og bandet sendte ut følgende pressemelding: «Efter fem års spelande lägger vi av. Beslutet är taget med största enighet och i största samförstånd. Alla planerade produktioner och turnéer inställs. Beslutet gäller med omedelbar verkan. All ryktesspridning i frågan är osann. Ebba Grön vill ge ett speciellt tack till Mona Tumba, Zarah Leander, Efel Records, Gud, Krigsmakten och Systemet för all inspiration. Ebba Grön tackar också den publik som svettats med oss genom åren. Kampen går vidare: 1, 2, 3, 4, SLUT!!»
Fra asken av Ebba Grön steg post-pønkbandet Imperiet opp som en fugl fønix. Debutsingelen Vad pojkar vill ha ble utgitt under navnet Rymdimperiet, et navn som spilte på den svenske tittelen på Star Wars-klassikeren The empire strikes back. Da førstealbumet Rasera kom ut i 1983 var navnet imidlertid forkortet til Imperiet.
Med Imperiet beveget Thåström seg over i mer tidsriktig post-pønk med tunge innslag av synth og elektronikske elementer. Tekstene var stadig politiske, om enn noe mer kryptiske, men musikken langt mer tilgjengelig. Andreplata Blå himlen blues traff det svenske folkhemmet midt i mellomgølvet og Imperiet ble snart Sveriges ledende rockegruppe. Med fryktløse adapsjoner av svenske nasjonalskatter som Evert Taubes Briggen Bluebird av Hull og Bellmanns Märk hur vår skugga etablerte Imperiet seg som et band med en ufravikelig plass i svensk rockhistorie.
Etter den formidable suksessen i hjemlandet forsøkte Imperiet å slå gjennom internasjonalt med tekster på engelsk. Det gikk slett ikke så bra. Bandet ble kastet ut i interne stridigheter og gikk i oppløsning i 1988. Thåström slapp deretter to soloplater med en viss suksess, med låtmateriale som minnet om Imperiet men som også ga et frampek til hans neste prosjekt. På begynnelsen av nittitallet pakket Thåström kofferten, flyttet til Amsterdam og startet industrirockbandet Peace Love and Pitbulls.
Peace Love and Pitbulls er antakelig det minst tilgjengelige bandet Thåström har spilt i, men samtidig kanskje det mest Thåströmske. Den illsinte, støyende, elektriske industrirocken var temmelig «svårlyssnat» for å bruke hans egne ord, men selv har han framhevet denne perioden som den beste han har opplevd som musiker, ved siden av ungdomsårene i Ebba Grön.
PLP hentet inspirasjon fra 80-tallets synthrock, fra tysk industrirock og fra metallsjangeren, og leverte låter betydelig hardere enn noe annet Thåström har befattet seg med. Dette begrenset bandets gjennomslagskraft og Peace Love and Pitbulls opplevde aldri noe stort kommersielt gjennombrudd. Selv Thåströms mest lojale fans i Sverige var skeptiske til det nye uttrykket. Likevel oppnådde bandet en viss anerkjennelse i undergrunnsmiljøer og ble inspirasjonskilde for større artister som for eksempel sjokkrocker Marilyn Manson.
Å kunne slå seg fullstendig løs uten hensyn til salgbarhet ser ut til å ha betydd mye for Thåströms modning som låtskriver.Etter tre album var det slutt også for Peace Love And Pitbulls og Thåström vendte tilbake til svenske låter. Hans tredje sololalbum Det är ni som är dom konstiga, det är jag som er normal (1999) ble hans definitive gjennombrudd som soloartist. Plata toppet de svenske hitlistene og sementerte Thåströms udødelighet som artist. Rotløsheten og den stadige flukten til utlandet har med tiden gjort Thåström mer selvsikker både som musiker og tekstforfatter.
Melankolske, poetiske og svartsynte rockeballader ble stilarten Thåström slo seg til ro med, og som han har brukt de siste årene på å rendyrke gjennom album som Skeboksvarnsv. 209 (2005), Kärlek är for dom (2009) og Beväpna dig med vingar (2012). De samfunnskritiske tekstene fra Ebba Grön og Imperiet-tida er erstattet med mer personlige tekster om tilhørighet, identitet og oppvekst. Dette nye formatet går stadig rett hjem hos medelsvensson såvel som her hjemme.
Hva skaper en rockelegende som Joakim Thåström? Oppskriften består blant annet av en uvanlig treffsikker sjangerbevissthet kombinert med et stadig ønske om utvikling og jakt etter nye uttrykk. Thåström har framstått som en uredd artist som ofte har slått til med noe grensesprengende på nøyaktig riktig tidspunkt. Veien fra Ebba Grön-hiten Beväpna är til den selvransakende balladen Beväpna dig med vingar fra hans foreløpig siste album er brolagt med svensk rockhistorie. Det er kanskje her vi finner den viktigste årsaken til Thåströms legendestatus. Halve Sveriges befolkning har rett og slett vokst opp med musikken hans.
Publisert i Klassekampen 02.08.2012.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar